terça-feira, 26 de fevereiro de 2019

Há melancolia na voz do vento


Há melancolia na voz do vento;
Porém sorrio, de rosto erguido,
Ao engano de ser feliz.

*

In the voice of the wind there is melancholy;
But I smile, with my face upright,
To the deception of being happy.

Hurad Duruvan

segunda-feira, 18 de fevereiro de 2019

Por vezes perco-me


Por vezes perco-me,
Nos meandros de pensar que sou
Quem não sou;
Perco-me na nostalgia
De quem fui em tempos,
Sem o ser;
E pergunto-me se serei eu,
Ou outro alguém,
No nascer do amanhã.

*


Sometimes I lose myself
In the meanders of thinking that I am
Who I am not;
I lose myself in nostalgia
Of who I once was,
Without being it;
And I wonder if I will be me,
Or somebody else,
When tomorrow dawns.


Hurad Duruvan

segunda-feira, 11 de fevereiro de 2019

Há quem se habitue a viver


Há quem se habitue a viver, 
E viva porque sim.
Mesmo quando a vida não o quer,
É incapaz de a deixar partir,
Prendendo-a ao querer,
Sem saber
Que não deve existir.

*

Some people get used to living,
And live because they do.
Even when life does not want it,
They are unable to let it go,
Imprisoning it to their desire,
Unknowing
That it must not exist.

Hurad Duruvan